Denne politistasjonen ligger i et gatekryss i Sliema.Respekten for blålys og sirener er oppskrytt, det mente ihvertfall en taxisjåfør jeg satt på med. Vi skulle ut på en hovedvei, der vi både så og hørte blålys og sirener nærme seg i vår retning. Jeg regnet selvfølgelig med at vi skulle slippe politibilen foran oss, men der tok jeg feil gitt. Neida, sjåføren akselererte og spant ut i veien, rett før utrykningsbilen! Med klampen i bånn og meg som et stort, lite spørsmålstegn i baksetet, gikk det over stokk og stein! Etter en liten evighet fikk imidlertid sjåføren et snev av selvinnsikt, for han svingte en tanke ut til siden så bilen med den høye lyden kom forbi. Jeg pustet lettet ut, og var i ferd med å senke skuldrene, men hvor lenge var Adam i Paradis... Selvinnsikten forsvant dom dugg for solen og vi la oss på hjul!!! Fart er en av mine få ;o) svake sider (husk at det ble en mindre da jeg ble godvenn med kartet), så jeg var ganske svett da vi kom til bestemmelsesstedet. Det skal også sies at han ikke klarte å henge på hele veien, men lenge nok...
Apropos sikkerhet, ved inngangen til bankene står politiet og passer på at de som skal inn kommer inn, og at de som skal ut heldigvis kommer ut. Jeg hadde så altfor store penger, så da det plutselig begynte å regne tenkte jeg å stikke innom banken og veksle, samtidig som jeg fikk ly for regnet. Når det regner her nede, er det som om alle slusene åpner seg, og det formelig fosser fra oven. Det går fort over, men er likevel lenge nok til at alle gatene ser ut som bekker. Det merkelige er at gatene her fullstendig mangler drenering... Alle fortauene (de på ca 20 cm + vet dere) er sementert og gjerne flislagt, og gatene er selvfølgelig asfaltert, det er fint å se på, men du verden så lite praktisk! Resultatet av denne pottetette veien kan ikke bli annet enn noe kanallignende når det fylles med vann!!! Enkelte steder, spesielt der det ligger en butikk i bunnen av kanalen, kan det være noe som ligner et sluk, men det hjelper ikke dem som vader lenger oppe... Vannet står til ankelen dersom du skulle finne på å krysse veien, og det må du jo gjerne dersom du ikke bare er ute for å gå i ring rundt kvartalet... Så var det tilbake til banken - Jeg hadde altså planer om å veksle, og måtte en trapp ned. Der møtte det meg noe som lignet en blanding av en kinosal og et venteværelse hos doktoren. Kinosal fordi det stod rader med komfortable stoler i 5 rekker, og venteværelse fordi jeg fikk assosiasjoner til "gamledager" da man dusjet til jul og når man skulle til doktoren, enten man trengte det eller ikke... I tillegg satt alle og hvisket. Jeg måtte imidlertid opp igjen, men med nummerlappen i hånden listet jeg meg ned på ny. Det var ganske fascinerende å sitte der og vente... Damen helt til venstre på første rad reiser seg møysommelig, snur seg mot forsamlingen og nikker høytidelig mens hun holder vesken med begge hender. Hun står der stolt, som for å si at nå er det snart min tur, tenk at jeg skulle få oppleve dette... Men så, idet den stolte damen med verdighet skrider mot skranken, blir det litt ståkete rundt meg. Maltesisk skjønner jeg ikke, men det forsto jeg, at hun var ikke blid, damen som måtte stavre seg opp igjen for å hente nummerlapp. Jeg trodde nesten hun hadde gått, da hører jeg stemmen hennes, rett bak meg. Hun sitter og prater med seg selv, humøret går litt opp og ned, men så forteller hun antagelig en vits hun aldri hadde hørt før, for plutselig går latterdøra opp, og der blir den en god stund.
Etter hvert får jeg vekslet den stoooore pengen min, og vandrer lykkelig ut i solskinnet!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hyggelige kommentarer