Malta 20.11.2011 - "dilteren"

Jeg har vært en dilter!!! Vennligst legg merke til streken... Med det mener jeg at jeg tidligere bare har dilta etter andre når vi har vært på tur, uten egentlig å vite hvor jeg har vært, hvor jeg er, eller hvor jeg skal -  kort sagt - bare dilta!

Som vanlig gikk jeg ut med friskt mot, jeg skulle se Malta, og det fikk jeg til gangs! 

Spesielt én episode har jeg lyst til å fortelle, men følg godt med: ”I say this only once”!!!

Jeg hadde dilta både lenge og vel, sett mye fint, handlet vann og vin, tatt de ”snarveiene” jeg fant, (mine snarveier er godt beskrevet 27. oktober) og det var mørkt. Eneste utvei til å få hvilt gnagsårene var taxi. I følge boka skal jeg be om pris før jeg setter meg inn, og som den pliktoppfyllende turist jeg er, gjorde jeg selvfølgelig det.

Taxisjåføren kikket først fort på kartet (der skolen var markert med en pil), gløttet forsiktig på meg, så et forvirret, oppgitt og slitent ansikt på toppen av en kropp som haltet, bar tungt og i tillegg hadde gått seg bort, så da han sa 12 euro slo jeg til - smartingen..!! Først etterpå kom jeg på at jeg antagelig skulle ha pruta, men der og da hadde jeg gjort mye for å bli kjørt hjem, noe han selvfølgelig utnyttet…

Etter ganske nøyaktig 2 minutter er vi i gaten min og følgende ”samtale” utspiller seg:

 

Taxisjåføren     "hvilket nummer skal du til?"

Meg                    "eehhh…"

Taxisjåføren     "du vet vel hvilket nummer du

                            skal til??"

Meg                    "eehhh, neeeiii…"

Taxisjåføren     "vet du ikke hvilket nummer du

                           skal til???"

Meg                    "eehhh, neeeiii, egentlig ikke…"

Taxisjåføren     "hvordan ser huset ut da?" –

                           (lettere oppgitt, men fortsatt

                           med håp i stemmen)

 Meg                   "eehhh…" - (jeg hadde ikke

                            akkurat studert huset jeg

                            bodde i..)

Taxisjåføren     "vet du ikke hvordan huset ser ut??"

Meg                    "eehhh, neeeiii, egentlig ikke…"

Taxisjåføren     "du må vel vite hvor du bor???" – (håpet i stemmen var som blåst bort)

Meg                    "eehhh ja, i denne gaten et sted…"

"Kom igjen", sier han bryskt, i det han stopper bilen og drar meg med inn i en butikk hvor han høylytt forteller alle som vil høre, og de få som ikke vil, at jeg ikke har peiling på hvor jeg bor! Jeg forklarer etter beste evne at jeg går på skole i nærheten, og heldigvis vet de hvor jeg holder hus... Pinlig? Neida, ikke i det hele tatt!!!

Egentlig var det greit at vi brukte litt lang tid på å finne ”hotellet”, han hadde tross alt tjent 12 euro!

Om jeg fortsatt dilter? Å nei du, jeg har blitt en reser både med kart og på å huske bygninger og steder som jeg går forbi. Resultatet er mindre trim, men det bøter jeg på med en is eller to!