fredag 30. desember 2011

Ord til ettertanke 30.12.2011




Forsøk å favne lyset
lyset i ditt eget liv
så du kan tenne
lys i andres liv


Jeg ønsker deg alt godt i 2012
Ta utfordringen og nyt livet!!!

fredag 23. desember 2011

Ord til ettertanke 23.12.2011



Det er mange
ikring deg som frys.
Ver du eit bål,
strål varme ifrå deg.
               Halldis Moren Vesaas


Jeg ønsker dere alle en fredelig julehelg!

søndag 18. desember 2011

Ord til ettertanke 18.12.2011


Det finnes ingen
feilgrep,
bare lærdom,
som gir
muligheter
til personlig
vekst

fredag 16. desember 2011

Ord til ettertanke 16.12.2011




Lykke
følger av god dømmekraft
god dømmekraft
følger av erfaring,
erfaring
følger av dårlig dømmekraft

onsdag 14. desember 2011

Ord til ettertanke 14.12.2011



Livet gir deg
ikke alltid
det du ber om
men det gir deg
alltid
det du trenger

onsdag 7. desember 2011

Malta 07.12.2011 - Spisesteder

Rett skal være rett, det finnes faktisk flere kafeer og restauranter med både god og svært god service her på Malta, i tillegg er maten nydelig. Jeg har for vane å spørre lokalbefolkningen til råds når jeg skal spise på ukjente steder, og det kan vise seg å være smart! Her har jeg funnet frem til noen steder jeg gjerne anbefaler deg å stikke innom - dersom du ikke er for langt unna - og det er du ikke på denne øya:


Café Cuba har allerede blitt min stamkafé. Jeg elsker å sitte midt i det pulserende livet, høre summingen, latteren og innimellom en høylydt diskusjon rundt meg. Språket er 60 % arabisk, resten en blanding av italiensk, fransk, gresk og spansk, så jeg forstår ikke noe, men det forringer ikke opplevelsen, tvert imot! Jeg føler stemningen mer enn jeg hører...

For å si det med Oscar Wilde - "I can resist anything but temptation!"... Bildet taler godt for seg selv, dette er obligatorisk! Jeg lever nemlig i den villfarelsen at på ferie kan jeg spise så mye is og kaker jeg har lyst på, og det gjør jeg...
Pizzaiolo Tommaso Mastromatteo er hentet helt fra Napoli for å lære bort kunsten å bake nydelig italiensk pizza. Læretiden er over, så neste uke er det en lokal pizzabaker som leverer. Ovnen er en skikkelig bakerovn, men bål innerst.

Servicen er ikke alltid 100%, men det er så god atmosfære her, så om jeg sitter litt før jeg får bestilt, er det nesten bare en bonus.

Kafeene ligger på rekke og rad langs Stranden i Sliema. Det virker ganske stille og rolig når du går gjennom de fleste, for du går bokstavelig talt gjennom dem, men så er det akkurat som å entre et vepsebol, da har du kommet til min stamkafé.



I tillegg til stort utvalg av kaker og nydelig is, har de forskjellige lunsjretter. Jeg prøver meg selvfølgelig på pizzaen til Tommaso, og er storfornøyd!!

Café Cuba - tlf 2010 1313
The Strand, Sliema


Når du først er i Sliema, og har lyst på en restaurantlunsj eller -middag, synes jeg Ta'Kris er et bra alternativ. Et godt tegn er at de fleste gjestene er maltesere. Dette er ikke en restaurant du bare snubler over, men har du adressen og har et kart som virker, ja da sier jeg bare velbekomme!

Ta'Kris Restaurant - tlf 2133 7367
80 Fawwara Lane, Sliema
www.planetsoftpages.com/takris


Da Pippo Trattoria er en av Vallettas "hotteste" lunsjrestauranter, der man går for å se og bli sett, for å rydde enhver mistanke av veien -  jeg gikk bare for å se altså...! Servicen er på topp, og det er prisen også...

Gjestene blir geleidet til en disk full av sjømat og kjøtt. Her er det bare å peke ut hva man ønsker at kokken skal tilberede...

Maten er grei, men jeg må lete etter sjømaten i all pastaen. Mulig det hadde vært  bedre å bestille noe kjøtt?

Da Pippo Trattoria - tlf 2124 8029
136 Melita Street, Valletta



Museum Café er et gammelt, intimt og koselig spisested i Valletta, veldig annerledes enn Da Pippo! Lokalbefolkningen opptar de fleste bordene, og maten er både rimelig og god!


En gammel mann dukker plutselig opp, og det er da jeg skjønner poenget med lueknaggen... Han rekker ikke å sette seg før kelneren er der og gir han en overhaling! Det skjer selvfølgelig på utenlandsk, men jeg skjønner da såpass at han skulle ha tatt av seg hatten før han satte seg! Stakkaren ser helt knust ut, og prøver etter beste evne å unnskylde seg, men det er nytteløst høres det ut til... Har bare lyst til å gå bort og trøste, men jeg vet ikke hvor sterkt hjerte han har...!


Jeg traff et fotballag, eller ihvertfall ledelsen i laget - www.pembrokeathletafn.com - de som spiller er visst en helt annen årgang!

Museum Café - tlf 2124 2833
24 Melita Street, Valletta


Angelica er nesten nyåpnet, utrolig sjarmerende og helt spesiell! (Her ble jeg anbefalt å finne bildene jeg skulle bruke på nettet, de hadde nemlig betalt i dyre dommer for en ordentlig fotograf...)


Da jeg bestilte gresskarsuppe, fikk jeg en prøvesmak, i og med at de hadde brukt chardonnay som en smakstilsetning, men litt vin hindrer ikke denne jenta!!

Angelica - tlf 2122 2777
134 Archbishop Street, Valletta
www.angelicamalta.com

Da jeg så dette skiltet, måtte jeg sjekke om de hadde grønne strømpebukser... Det hadde de ikke, men jeg fikk forklaring på navnet: Primavera betyr vår på italiensk, og bestefaren til han som drev nå, hadde i sin tid åpnet sitt livsverk om - ja nettopp våren!




Jeg har en lei tendens til å smake på maten før jeg finner ut at jeg skal ta bilde... Servicen er nok bare grei, men artig å ha vært her!

Primavera - tlf 2182 6226
School Street, Valletta


Dersom du rusler i St. Julians, og havner i Spinola Bay - enten frivillig, eller via en snarvei - kan jeg varmt anbefale Gululu! En utsøkt service ved vannkanten i tillegg til nydelig mat og et greit prisnivå - nyt! (Ikke fall for fristelsen å gå innom en av naboene, da blir du skuffet...)


Octopussalaten inneholder akkurat det, som bildet viser slipper jeg å lete etter blekkspruten!

Gululu - tlf 2133 3431
133 Spinola Road, St, Julians
www.gululu.com.mt

onsdag 30. november 2011

Malta 30.11.2011 - Familien min!

Jeg har vært så heldig å treffe utrolig mange hyggelige folk her nede, det har til og med hendt at folk har kommet bort til med på gaten, den gang kartet ikke virket, og spurte om jeg trengte hjelp. Spesielt i området jeg har bodd de 3 siste ukene har folk vært svært imøtekommende!


Familien jeg bor hos, har tatt i mot studenter og andre som trenger det 10 - 11 måneder pr år i over 14 år. Til nå har skolene formidlet kontakt, men jungeltelegrafen arbeider på spreng, så det er flere og flere som tar kontakt selv.
  • Fam Hili
    5, Furtu Selvatico Street
    St. Julians STJ 1423
    Malta
  • + 356 21 34 60 86 (hjem)
    + 356 79 34 60 85 (mobil Angelo)
  • angelohili@yahoo.com





Antoinette er som en mor for oss alle, til og med for meg, selv om jeg faktisk er eldre - hele 16 dager! Hun vet ikke hva godt hun skal gjøre, og setter sin ære i å ha alt rent og ryddig, ingen skal få noe å klage på! Det er svært viktig for henne å samle oss alle rundt frokostbordet kl 08, og til middag kl 19 presis, da skal vi nemlig praktisere engelsken vår. Hun og Angelo (dersom han er hjemme) spiser sammen med oss oppe i deres kjøkken. For de yngste studentene vil jeg tro det også er en stor trygghet i dette. Se hvordan det formelig stråler av øynene hennes mens vi prater i vei om dagens gjøremål, dette er noe hun virkelig elsker!!! Det er fulldagsjobb med opp til 8 studenter og 2 egne tenåringsbarn!

Mellom oss - jeg har fått en særordning når det gjelder frokosten. Min begynner kl 09, da har alle de andre gått. Samtidig legger hun inn en kaffepause, og dermed kan vi to i ro og mak løse verdensproblemer og skravle om enda viktigere ting...


Stort sett er det Antoinette som lager middag, men her har jammen Angelo sneket seg inn som kokk... Middagen er nydelig maltesisk mat, hun er opptatt av at vi skal spise sunt!


Vertskapet - Angelo og Antoinette!


De fire dobbeltrommene som leies ut er store, og har alle eget bad. To har bad på rommet, de andre to har bad vegg i vegg. I tillegg er det et stort felles kjøkken og en tvstue.


Jeg stortrives på det minste rommet, ikke la deg narre av bildet, det er stort nok til at to stykker kan bo her. Alle rommene har balkong som vender ut i en slags sjakt der ingen kan komme inn utenfra. Sengetøy og håndklær blir selvfølgelig skiftet hver uke.

tirsdag 29. november 2011

Malta 29.11.2011 - Trygt og sikkert, men vått!

Kriminaliteten på Malta er veldig lav - heldigvis! Hvis vi ser på arealet av øya, og tenker på tilsvarende areal hjemme, vil det vært nærliggende å tenke at her er det ca 1/4 politistasjon. I og med at 1/4 politistasjoner ikke finnes, runder vi aller nådigst opp til 1, men her er ståa litt andreledes - hvert lille tettsted, sin politistasjon!  Politiet er ikke spesielt synlige i gatebildet, men de er der, det fikk en vesketyv erfare. Han skulle bare "låne" en veske stakkar, og endte opp med gratis kost og losji i 2 år!


Denne politistasjonen ligger i et gatekryss i Sliema.

Respekten for blålys og sirener er oppskrytt, det mente ihvertfall en taxisjåfør jeg satt på med. Vi skulle ut på en hovedvei, der vi både så og hørte blålys og sirener nærme seg i vår retning. Jeg regnet selvfølgelig med at vi skulle slippe politibilen foran oss, men der tok jeg feil gitt. Neida, sjåføren akselererte og spant ut i veien, rett før utrykningsbilen! Med klampen i bånn og meg som et stort, lite spørsmålstegn i baksetet, gikk det over stokk og stein! Etter en liten evighet fikk imidlertid sjåføren et snev av selvinnsikt, for han svingte en tanke ut til siden så bilen med den høye lyden kom forbi. Jeg pustet lettet ut, og var i ferd med å senke skuldrene, men hvor lenge var Adam i Paradis... Selvinnsikten forsvant dom dugg for solen og vi la oss på hjul!!! Fart er en av mine få ;o) svake sider (husk at det ble en mindre da jeg ble godvenn med kartet), så jeg var ganske svett da vi kom til bestemmelsesstedet. Det skal også sies at han ikke klarte å henge på hele veien, men lenge nok...



Apropos sikkerhet, ved inngangen til bankene står politiet og passer på at de som skal inn kommer inn, og at de som skal ut heldigvis kommer ut. Jeg hadde så altfor store penger, så da det plutselig begynte å regne tenkte jeg å stikke innom banken og veksle, samtidig som jeg fikk ly for regnet. Når det regner her nede, er det som om alle slusene åpner seg, og det formelig fosser fra oven. Det går fort over, men er likevel lenge nok til at alle gatene ser ut som bekker. Det merkelige er at gatene her fullstendig mangler drenering... Alle fortauene (de på ca 20 cm + vet dere) er sementert og gjerne flislagt, og gatene er selvfølgelig asfaltert, det er fint å se på, men du verden så lite praktisk! Resultatet av denne pottetette veien kan ikke bli annet enn noe kanallignende når det fylles med vann!!! Enkelte steder, spesielt der det ligger en butikk i bunnen av kanalen, kan det være noe som ligner et sluk, men det hjelper ikke dem som vader lenger oppe... Vannet står til ankelen dersom du skulle finne på å krysse veien, og det må du jo gjerne dersom du ikke bare er ute for å gå i ring rundt kvartalet...

Så var det tilbake til banken - Jeg hadde altså planer om å veksle, og måtte en trapp ned. Der møtte det meg noe som lignet en blanding av en kinosal og et venteværelse hos doktoren. Kinosal fordi det stod rader med komfortable stoler i 5 rekker, og venteværelse fordi jeg fikk assosiasjoner til "gamledager" da man dusjet til jul og når man skulle til doktoren, enten man trengte det eller ikke... I tillegg satt alle og hvisket. Jeg måtte imidlertid opp igjen, men med nummerlappen i hånden listet jeg meg ned på ny. Det var ganske fascinerende å sitte der og vente... Damen helt til venstre på første rad reiser seg møysommelig, snur seg mot forsamlingen og nikker høytidelig mens hun holder vesken med begge hender. Hun står der stolt, som for å si at nå er det snart min tur, tenk at jeg skulle få oppleve dette... Men så, idet den stolte damen med verdighet skrider mot skranken, blir det litt ståkete rundt meg. Maltesisk skjønner jeg ikke, men det forsto jeg, at hun var ikke blid, damen som måtte stavre seg opp igjen for å hente nummerlapp. Jeg trodde nesten hun hadde gått, da hører jeg stemmen hennes, rett bak meg. Hun sitter og prater med seg selv, humøret går litt opp og ned, men så forteller hun antagelig en vits hun aldri hadde hørt før, for plutselig går latterdøra opp, og der blir den en god stund.

Etter hvert får jeg vekslet den stoooore pengen min, og vandrer lykkelig ut i solskinnet!!!

lørdag 26. november 2011

Malta 26.11.2011 - Vin

Vintradisjonen på Malta går 2 - 3000 år tilbake, litt avhengig av hvem du snakker med. Tusen år fra eller til spiller vel ingen rolle, så lenge vinen konsumeres etter hvert som den produseres. Malteserne er nok veldig glade i vin - kanskje derfor jeg fant meg så godt til rette fra første dag..? - de klarer ikke å lage nok selv, og må importere - eller er det muligens oss turistene som lager krøll i "vinporteføljen"? De startet i sin tid friskt opp med et par sorter druer, men i tillegg til ferdig vin, måtte de importere vinstokker, fortrinnsvis fra Italia. Det rare er, at dersom det produseres utelukkende på de opprinnelige, maltesiske druene, kan vinen kalles maltesisk. Finnes det imidlertid så mye som et snev av en importert drue, som dermed ikke er etnisk maltesisk, må den kalles utenlandsk. Dette til tross for at vinstokken sikkert er både 8. eller til og med 20. generasjons innvandrer...

Som den vinelskeren jeg er, fant jeg fort frem til et kurs i vinsmaking. Det foregikk på Grotto Tavern, Rabat (ved Mdina for de som begynner å bli litt kjent), og som seg hør og bør i en grotte - hele Malta er en stor sveitserost! Hvis du ser godt etter til venstre, midt på bildet, ser du nedgangen til naboens grotte...

Ja, ja, når sant skal sies har jeg ikke havnet i vinens Mekka... Det var så ille at jeg nesten hadde gitt opp, men da vi kom til det 7. glasset, var det endelig noe som minnet om vin! Til de som lurer - ja da, jeg spyttet!!!


Av de 5 maltesiske vingårdene, har jeg smakt grei vin fra 2 av dem.

Siste glasset, det som minnet om rødvin er laget av Meridiana www.meridiana.com.mt en av de beste vinprodusentene her tror jeg. De selger stort sett til restauranter, og er således vanskelig å oppspore i butikkene. De restaurantene som ikke fører vin herfra, vil helst ikke skjønne hva du mener om du ber om vin fra Meridiana.

Hver lille hjørnesjappe omsetter selvfølgelig vin, og jeg har faktisk funnet grei fransk musserende til 3,5 euro, eller ca 28 kr!!!


Grotter er et bra sted å lagre vin, ganske jevn temperatur og passe fuktig.

Uansett var det en stemningsfull tur, men det viste seg på hjemveien at ikke alle hadde brukt spyttebøtta...

torsdag 24. november 2011

Malta 24.11.2011 - Offentlig kommunikasjon

Offentlig kommunikasjon her på Malta = buss. Tog, trikk, bane og den slags finnes ikke, og det skal busselskapet være glad for! Side opp og side ned med synspunkter om bussen i lokalavisene er ikke positivt!



Malteserne håpet selvfølgelig på ryddige transportforhold når denne gule turistattraksjonen for ganske kort tid siden ble byttet ut med de supermoderne importert fra London, men den gang ei.. Systemet skifter så ofte at de har sluttet å trykke opp rutetabeller!!!

Bussnummer og -ruter er et salig kaos, ikke engang bussjåføren vet sikkert hvor han skal parkere ved rutebilstasjonen utenfor Valletta! Der løper en mengde menn rundt med refleksvester og fekter hoiende med armer og bein, kjefter og smeller, sender både busser og passasjerer fra den ene midlertidige avgangen til den andre midlertidige midlertidige, frem og tilbake! Heldigvis har jeg god tid og er glad i å gå, og nå som kartet virker, blir det jo mindre av det... Bussen jeg tok i går, kjører ikke samme rute i dag må du tro, så på den måten får jeg sett mange steder uten å planlegge...

Bussjåførenes lynne varierer, én var så sint da jeg skulle betale og ikke hadde akkurat i mynter at jeg fikk beskjed om å gå av, men de fleste er veldig greie, tross kaos og sure kommentarer! Noen er til og med så greie at dersom du er søt nok, stopper de, uansett om du har rukket ut armen eller ikke...

Apropos buss - vi har jo lært at trening øker blodsirkulasjonen, men på Malta vil jeg heller anbefale en busstur! Her er veistandarden i den forfatning at enhver celle umiddelbart smetter ut av dvalen, og du kan kjøre så mye du vil for bare 2,6 euro!

Jeg har vært ute for billettkontroll én gang - den gangen bussjåføren trodde jeg var over 65 sånn helt uten videre, og det mente tydeligvis kontrolløren også, for han blunket ikke engang da jeg viste han honnørbilletten.. og takk for den!

Bortsett fra t, er det lett å bli innbilsk her, bilene tuter i ett sett, men så viser det seg etter hvert at de bare markerer førstemann til krysset!

tirsdag 22. november 2011

Malta 22.11.2011 - "villdyr"

Jeg var blitt forespeilet en del herreløse hunder på Malta, men så langt har jeg ikke sett noen, bare registrert at de allerede har vært der kan du si på en måte… Derimot er det en mengde katter overalt, som blir fôret av de som har fått det kallet! Disse dyra finnes ikke sjenerte, så se hvor du går!!!




Ved de fleste parkanlegg står liknende plakater, noe de eierløse hundene også respekterer!






Her er et blått kattehus med landlig beliggenhet, likevel ganske sentralt, da det er oppført midt på fortauet. Kjøkkenet er som vi ser under tak, men soverommet kan by på utfordringer ved nedbør – da går det selvfølgelig an å sove på stua.









Noen ønsker en friere tilværelse, og henger rundt på gatehjørnene… En liten nysgjerrigper midt i bildet!


De mer urbane kattene bor i kollektiv i denne kattebyen med adresse St. Julians. Her har de alt de kan drømme om av hus, leker og mat, ja til og med julepynten er allerede på plass! 3 av beboerne var hjemme da bildet ble tatt, og skimtes nederst til høyre.



Malta har problemer med å bli kvitt søpla. Søppelanlegget nord for St. Julians som nå er stengt, måler hele 35 meter i høyden og dekker et areal på 400 mål!!! Ingen vet hvor mange giftige stoffer som lekker ut derfra, men de håper å kunne renovere området ved hjelp av EU-midler.


Malteserne skal antagelig kildesortere, det står i hvert fall søppelkonteinere til slikt rundt omkring, men hvor nøye de er vet jeg ikke. Søpla, "alt-i-ett," settes ut om morgenen. I løpet av dagen snegler søppelbilen seg gjennom gatene med unge gutter halsende rundt, mens de etter beste evne samler inn og kaster søppelposene. Hvilket eldorado for måker! ..men de glimrer heldigvis med sitt fravær..!

søndag 20. november 2011

Malta 20.11.2011 - "dilteren"

Jeg har vært en dilter!!! Vennligst legg merke til streken... Med det mener jeg at jeg tidligere bare har dilta etter andre når vi har vært på tur, uten egentlig å vite hvor jeg har vært, hvor jeg er, eller hvor jeg skal -  kort sagt - bare dilta!

Som vanlig gikk jeg ut med friskt mot, jeg skulle se Malta, og det fikk jeg til gangs! 

Spesielt én episode har jeg lyst til å fortelle, men følg godt med: ”I say this only once”!!!

Jeg hadde dilta både lenge og vel, sett mye fint, handlet vann og vin, tatt de ”snarveiene” jeg fant, (mine snarveier er godt beskrevet 27. oktober) og det var mørkt. Eneste utvei til å få hvilt gnagsårene var taxi. I følge boka skal jeg be om pris før jeg setter meg inn, og som den pliktoppfyllende turist jeg er, gjorde jeg selvfølgelig det.
Taxisjåføren kikket først fort på kartet (der skolen var markert med en pil), gløttet forsiktig på meg, så et forvirret, oppgitt og slitent ansikt på toppen av en kropp som haltet, bar tungt og i tillegg hadde gått seg bort, så da han sa 12 euro slo jeg til - smartingen..!! Først etterpå kom jeg på at jeg antagelig skulle ha pruta, men der og da hadde jeg gjort mye for å bli kjørt hjem, noe han selvfølgelig utnyttet…

Etter ganske nøyaktig 2 minutter er vi i gaten min og følgende ”samtale” utspiller seg:

 
Taxisjåføren     "hvilket nummer skal du til?"

Meg                    "eehhh…"

Taxisjåføren     "du vet vel hvilket nummer du
                            skal til??"

Meg                    "eehhh, neeeiii…"

Taxisjåføren     "vet du ikke hvilket nummer du
                           skal til???"

Meg                    "eehhh, neeeiii, egentlig ikke…"

Taxisjåføren     "hvordan ser huset ut da?" –

                           (lettere oppgitt, men fortsatt
                           med håp i stemmen)

 Meg                   "eehhh…" - (jeg hadde ikke
                            akkurat studert huset jeg
                            bodde i..)

Taxisjåføren     "vet du ikke hvordan huset ser ut??"

Meg                    "eehhh, neeeiii, egentlig ikke…"

Taxisjåføren     "du må vel vite hvor du bor???" – (håpet i stemmen var som blåst bort)

Meg                    "eehhh ja, i denne gaten et sted…"


"Kom igjen", sier han bryskt, i det han stopper bilen og drar meg med inn i en butikk hvor han høylytt forteller alle som vil høre, og de få som ikke vil, at jeg ikke har peiling på hvor jeg bor! Jeg forklarer etter beste evne at jeg går på skole i nærheten, og heldigvis vet de hvor jeg holder hus... Pinlig? Neida, ikke i det hele tatt!!!


Egentlig var det greit at vi brukte litt lang tid på å finne ”hotellet”, han hadde tross alt tjent 12 euro!

Om jeg fortsatt dilter? Å nei du, jeg har blitt en reser både med kart og på å huske bygninger og steder som jeg går forbi. Resultatet er mindre trim, men det bøter jeg på med en is eller to!

torsdag 17. november 2011

Malta 17.11.2011 - Mdina

Mdina er tidligere hovedstad på Malta, og en av Europas best bevarte middelalderbyer. Omringet av en tykk mur omtrent midt på øya, finner vi byen på en høyde, dermed var det lett å få øye på fienden når han kom. Vollgraven mellom Mdina og forstaden Rabat fungerer i dag som sitrontrehage.


Bildet viser St. Peter og St. Pauls Katedral, og er tatt utenfor muren. Dersom noen er i tvil - fotografen sniker seg rundt på nattestid...  Tør du bli med innenfor?

Vi går gjennom hovedporten - Main Gate - som det antas at de rikeste fikk bruke.

Ikke fullt så prangende er den andre inngangen, men vi kommer både ut og inn, i tillegg ser vi at porten blir velsignet.

Flere av de 300 personene som bor her, tilhører det øvre sosiale lag. De synes ikke i bybildet, og i og med at vinduslemmene ofte er lukket igjen, ser det ikke ut som det bor folk her i det hele tatt.
I byens mange koselige og romantiske smug, finnes flere restauranter og kafeer.
  
Mdina har hele 7 kirker og katedraler. Dette er St. Peter og St. Pauls Katedral, og ser vi nøye etter er det jammen 2 klokker rett under bjellene, det er i og for seg ganske vanlig. I dag fungerer den venstre som en kalender, der den korte viseren markerer måneden, mens den lange viser dagen, og klokken til høyre er bare det - en klokke. Det er imidlertid noe spesielt med den venstre, for i tidligere tider var det meningen at djevelen skulle bruke den! Vi får håpe han skjønte det, og ikke gikk etter den høyre, da var det han som lurte befolkningen og ikke omvendt...  

tirsdag 15. november 2011

Malta 15.11.2011 - Service

Servicenivået her på Malta er et kapittel for seg. De lever av turistene, over 1,1 millioner turister er innom øya hvert år, og som den observante leser du er, (du husker selvfølgelig hva jeg skrev 6. november) har du nok kjapt regnet ut at det kommer nesten 3 ganger så mange turister hit som det er innbyggere. Dermed forventet jeg en høy grad av vennlighet og service - at jeg kunne ta så feil!!! I butikken på hjørnet gidder de knapt se opp når jeg kommer, og det har heldigvis ikke noe med meg som person å gjøre, de fortsetter å snakke med hverandre eller i mobilen. Hvis jeg drister meg til et lite "hei", ser de på meg med mord i blikket... 
  
I guideboken jeg kjøpte før jeg dro, var det listet opp enkelte steder jeg simpelthen måtte innom i løpet av oppholdet. Ett av disse stedene var Caffe Cordina i Valletta. At stedet har sjarm, er nydelig og spesielt er helt klart - jeg fikk nostalgiske tanker til gamle Eriksen i Nordregate i Trondheim - men jeg anbefaler altså bare å ta en kikk inn. Ikke sett deg ned med mindre du har veeeldig god tid og liker tanken på være usynlig en halvtimes tid. Kelnerne svinset rundt bordene til malteserne og disket opp med både det ene og det andre, folk kom og gikk og vi øynet stadig håp om å bli lagt merke til... Etter ca en halv time fikk vi bestilt kaken vår, men det vanket ikke noe smil fra den ansatte og følgelig heller ikke noe driks fra turistene, det passet vi ekstra godt på!!!  Ps. kakene var tørre også, ikke himmelsk som vi var lovet i boka..

Nå finnes det selvfølgelig unntak, heldigvis! På markedet i Valletta fant vi én bod som ikke hadde spesialisert seg på importerte akryl/nylon-gensere. Her var det håndarbeide av beste kvalitet, og hva mer interessant var - han hadde skjønt at dersom han var serviceminded, fikk han pengene våre!
Jeg har snakket med en malteser om dette, og da sa han følgende: gå til nærbutikken, fortell at du har fått tips av en nabo om at de i denne butikken har friske, flotte varer, at det er god service, og at jeg kommer til å bo her de neste ukene, hva kan de anbefale meg i dag? Altså god gammeldags smisking, det finnes andre uttrykk som er mer dekkende, men jeg prøver å holde en dannet tone... Vi fortsetter: de første gangene skal jeg gi litt tips, for i neste omgang å få igjen med renter, eller rabatt som det også kalles! Grønnsakene i super'n på hjørnet ser ikke spesielt helsebringende ut, men dersom de har lært deg å kjenne, stikker de ut på bakrommet og henter førsteklasses vare!

søndag 13. november 2011

Malta 13.11.2011 - Mat

Malta har mer å by på enn kirker og katedraler! Kjøkkenet er inspirert av middelhavslandene, kanskje spesielt Italia. Jeg bestilte spagetti carbonara på en restaurant, og var på god vei til å sende kelneren til et annet bord da han kom med maten. Heldigvis er jeg litt treg noen ganger, så jeg registrerte at maten inneholdt både spagetti og bacon før jeg fikk sagt noe. Det viste seg å være en maltesiskinspirert italiensk spesialitet... Jeg vet ikke når i prosessen det gikk maltas vei, men det som er sikkert er at både spagettien og baconet ble godt stekt i sammenvispet egg - sprøtt på begge sider! Det var ganske godt, bare litt annerledes...


Som tidligere nevnt må Malta importere all frukt som vokser på trær, men dyrker selv mye grønnsaker. For å utnytte alle muligheter, vokser det gresskar på hustakene enkelte steder!!! Jeg har antagelig kjent smaken av slangeagurk for første gang - hjemme smaker den bare vann, og vann bør som kjent helst ikke ha noe smak... Her ser de ut som slanger, har sikkert noe med navnet å gjøre, men takke meg til slangeagurk - sprø og saftig -  med en søtlig frisk smak enn rettagurk uten.

Kaktus, både med og uten frukt, ses overalt på øyene. Frukten er, som jeg har prøvd å få frem på bildet, saftig! I tillegg har også den en mild, søtlig smak og kan godt deles i to og spises med teskje - regn med noen "multesteiner", men den brukes også f. eks. i likør og "gåtteri"...

I og med at vi er inne på sunne matvarer, tar jeg like godt med litt sjokolade! Sunt og godt for både kropp og sjel! På Malta har de mye rart for seg, og går ikke avveien for en fest eller to. Her lager de like godt matfestivaler: melkefestival, ostefestival, osv, hvert lille tettsted sin festival. Jeg var så heldig at turen var kommet til sjokoladen, og det var omtrent som å være på Karl Johan under VM! Alt som kunne krype, gå, sitte, trilles og bæres var ute i gatene i Hamrun - et lite sted vest for Valletta. Det var sjokolade i alle former, farger og fasonger: kaker - ikke helt uvanlig kanskje - forskjellige figurer, pasta med sjokolade, pannekaker med sjokolade og pølsene hadde som seg hør og bør et smakfullt sjokoladetrekk.. Jeg ble mest fristet av denne kaken og noen eksklusive små konfektbiter. Prøvde å holde meg til kaffen kom på bordet, men et trent øye vil se at noen har prøvesmakt...