Malta 30.11.2011 - Familien min!

Jeg har vært så heldig å treffe utrolig mange hyggelige folk her nede, det har til og med hendt at folk har kommet bort til med på gaten, den gang kartet ikke virket, og spurte om jeg trengte hjelp. Spesielt i området jeg har bodd de 3 siste ukene har folk vært svært imøtekommende!

Familien jeg bor hos, har tatt i mot studenter og andre som trenger det 10 - 11 måneder pr år i over 14 år. Til nå har skolene formidlet kontakt, men jungeltelegrafen arbeider på spreng, så det er flere og flere som tar kontakt selv.

• Fam Hili
  5, Furtu Selvatico Street
  St. Julians STJ 1423
  Malta
• + 356 21 34 60 86 (hjem)
  + 356 79 34 60 85 (mobil Angelo)
• angelohili@yahoo.com
  
  

Antoinette er som en mor for oss alle, til og med for meg, selv om jeg faktisk er eldre - hele 16 dager! Hun vet ikke hva godt hun skal gjøre, og setter sin ære i å ha alt rent og ryddig, ingen skal få noe å klage på! Det er svært viktig for henne å samle oss alle rundt frokostbordet kl 08, og til middag kl 19 presis, da skal vi nemlig praktisere engelsken vår. Hun og Angelo (dersom han er hjemme) spiser sammen med oss oppe i deres kjøkken. For de yngste studentene vil jeg tro det også er en stor trygghet i dette. Se hvordan det formelig stråler av øynene hennes mens vi prater i vei om dagens gjøremål, dette er noe hun virkelig elsker!!! Det er fulldagsjobb med opp til 8 studenter og 2 egne tenåringsbarn!

Mellom oss - jeg har fått en særordning når det gjelder frokosten. Min begynner kl 09, da har alle de andre gått. Samtidig legger hun inn en kaffepause, og dermed kan vi to i ro og mak løse verdensproblemer og skravle om enda viktigere ting...

Stort sett er det Antoinette som lager middag, men her har jammen Angelo sneket seg inn som kokk... Middagen er nydelig maltesisk mat, hun er opptatt av at vi skal spise sunt!

Vertskapet - Angelo og Antoinette!

De fire dobbeltrommene som leies ut er store, og har alle eget bad. To har bad på rommet, de andre to har bad vegg i vegg. I tillegg er det et stort felles kjøkken og en tvstue.

Jeg stortrives på det minste rommet, ikke la deg narre av bildet, det er stort nok til at to stykker kan bo her. Alle rommene har balkong som vender ut i en slags sjakt der ingen kan komme inn utenfra. Sengetøy og håndklær blir selvfølgelig skiftet hver uke.

Malta 29.11.2011 - Trygt og sikkert, men vått!

Kriminaliteten på Malta er veldig lav - heldigvis! Hvis vi ser på arealet av øya, og tenker på tilsvarende areal hjemme, vil det vært nærliggende å tenke at her er det ca 1/4 politistasjon. I og med at 1/4 politistasjoner ikke finnes, runder vi aller nådigst opp til 1, men her er ståa litt andreledes - hvert lille tettsted, sin politistasjon!  Politiet er ikke spesielt synlige i gatebildet, men de er der, det fikk en vesketyv erfare. Han skulle bare "låne" en veske stakkar, og endte opp med gratis kost og losji i 2 år!

Denne politistasjonen ligger i et gatekryss i Sliema.

Respekten for blålys og sirener er oppskrytt, det mente ihvertfall en taxisjåfør jeg satt på med. Vi skulle ut på en hovedvei, der vi både så og hørte blålys og sirener nærme seg i vår retning. Jeg regnet selvfølgelig med at vi skulle slippe politibilen foran oss, men der tok jeg feil gitt. Neida, sjåføren akselererte og spant ut i veien, rett før utrykningsbilen! Med klampen i bånn og meg som et stort, lite spørsmålstegn i baksetet, gikk det over stokk og stein! Etter en liten evighet fikk imidlertid sjåføren et snev av selvinnsikt, for han svingte en tanke ut til siden så bilen med den høye lyden kom forbi. Jeg pustet lettet ut, og var i ferd med å senke skuldrene, men hvor lenge var Adam i Paradis... Selvinnsikten forsvant dom dugg for solen og vi la oss på hjul!!! Fart er en av mine få ;o) svake sider (husk at det ble en mindre da jeg ble godvenn med kartet), så jeg var ganske svett da vi kom til bestemmelsesstedet. Det skal også sies at han ikke klarte å henge på hele veien, men lenge nok...

Apropos sikkerhet, ved inngangen til bankene står politiet og passer på at de som skal inn kommer inn, og at de som skal ut heldigvis kommer ut. Jeg hadde så altfor store penger, så da det plutselig begynte å regne tenkte jeg å stikke innom banken og veksle, samtidig som jeg fikk ly for regnet. Når det regner her nede, er det som om alle slusene åpner seg, og det formelig fosser fra oven. Det går fort over, men er likevel lenge nok til at alle gatene ser ut som bekker. Det merkelige er at gatene her fullstendig mangler drenering... Alle fortauene (de på ca 20 cm + vet dere) er sementert og gjerne flislagt, og gatene er selvfølgelig asfaltert, det er fint å se på, men du verden så lite praktisk! Resultatet av denne pottetette veien kan ikke bli annet enn noe kanallignende når det fylles med vann!!! Enkelte steder, spesielt der det ligger en butikk i bunnen av kanalen, kan det være noe som ligner et sluk, men det hjelper ikke dem som vader lenger oppe... Vannet står til ankelen dersom du skulle finne på å krysse veien, og det må du jo gjerne dersom du ikke bare er ute for å gå i ring rundt kvartalet...

Så var det tilbake til banken - Jeg hadde altså planer om å veksle, og måtte en trapp ned. Der møtte det meg noe som lignet en blanding av en kinosal og et venteværelse hos doktoren. Kinosal fordi det stod rader med komfortable stoler i 5 rekker, og venteværelse fordi jeg fikk assosiasjoner til "gamledager" da man dusjet til jul og når man skulle til doktoren, enten man trengte det eller ikke... I tillegg satt alle og hvisket. Jeg måtte imidlertid opp igjen, men med nummerlappen i hånden listet jeg meg ned på ny. Det var ganske fascinerende å sitte der og vente... Damen helt til venstre på første rad reiser seg møysommelig, snur seg mot forsamlingen og nikker høytidelig mens hun holder vesken med begge hender. Hun står der stolt, som for å si at nå er det snart min tur, tenk at jeg skulle få oppleve dette... Men så, idet den stolte damen med verdighet skrider mot skranken, blir det litt ståkete rundt meg. Maltesisk skjønner jeg ikke, men det forsto jeg, at hun var ikke blid, damen som måtte stavre seg opp igjen for å hente nummerlapp. Jeg trodde nesten hun hadde gått, da hører jeg stemmen hennes, rett bak meg. Hun sitter og prater med seg selv, humøret går litt opp og ned, men så forteller hun antagelig en vits hun aldri hadde hørt før, for plutselig går latterdøra opp, og der blir den en god stund.

Etter hvert får jeg vekslet den stoooore pengen min, og vandrer lykkelig ut i solskinnet!!!

Malta 26.11.2011 - Vin

Vintradisjonen på Malta går 2 - 3000 år tilbake, litt avhengig av hvem du snakker med. Tusen år fra eller til spiller vel ingen rolle, så lenge vinen konsumeres etter hvert som den produseres. Malteserne er nok veldig glade i vin - kanskje derfor jeg fant meg så godt til rette fra første dag..? - de klarer ikke å lage nok selv, og må importere - eller er det muligens oss turistene som lager krøll i "vinporteføljen"? De startet i sin tid friskt opp med et par sorter druer, men i tillegg til ferdig vin, måtte de importere vinstokker, fortrinnsvis fra Italia. Det rare er, at dersom det produseres utelukkende på de opprinnelige, maltesiske druene, kan vinen kalles maltesisk. Finnes det imidlertid så mye som et snev av en importert drue, som dermed ikke er etnisk maltesisk, må den kalles utenlandsk. Dette til tross for at vinstokken sikkert er både 8. eller til og med 20. generasjons innvandrer...

Som den vinelskeren jeg er, fant jeg fort frem til et kurs i vinsmaking. Det foregikk på Grotto Tavern, Rabat (ved Mdina for de som begynner å bli litt kjent), og som seg hør og bør i en grotte - hele Malta er en stor sveitserost! Hvis du ser godt etter til venstre, midt på bildet, ser du nedgangen til naboens grotte...

Ja, ja, når sant skal sies har jeg ikke havnet i vinens Mekka... Det var så ille at jeg nesten hadde gitt opp, men da vi kom til det 7. glasset, var det endelig noe som minnet om vin! Til de som lurer - ja da, jeg spyttet!!!


Av de 5 maltesiske vingårdene, har jeg smakt grei vin fra 2 av dem.

Siste glasset, det som minnet om rødvin er laget av Meridiana www.meridiana.com.mt en av de beste vinprodusentene her tror jeg. De selger stort sett til restauranter, og er således vanskelig å oppspore i butikkene. De restaurantene som ikke fører vin herfra, vil helst ikke skjønne hva du mener om du ber om vin fra Meridiana.

Hver lille hjørnesjappe omsetter selvfølgelig vin, og jeg har faktisk funnet grei fransk musserende til 3,5 euro, eller ca 28 kr!!!

Grotter er et bra sted å lagre vin, ganske jevn temperatur og passe fuktig.

Uansett var det en stemningsfull tur, men det viste seg på hjemveien at ikke alle hadde brukt spyttebøtta...

Malta 24.11.2011 - Offentlig kommunikasjon

Offentlig kommunikasjon her på Malta = buss. Tog, trikk, bane og den slags finnes ikke, og det skal busselskapet være glad for! Side opp og side ned med synspunkter om bussen i lokalavisene er ikke positivt!

Malteserne håpet selvfølgelig på ryddige transportforhold når denne gule turistattraksjonen for ganske kort tid siden ble byttet ut med de supermoderne importert fra London, men den gang ei.. Systemet skifter så ofte at de har sluttet å trykke opp rutetabeller!!!

Bussnummer og -ruter er et salig kaos, ikke engang bussjåføren vet sikkert hvor han skal parkere ved rutebilstasjonen utenfor Valletta! Der løper en mengde menn rundt med refleksvester og fekter hoiende med armer og bein, kjefter og smeller, sender både busser og passasjerer fra den ene midlertidige avgangen til den andre midlertidige midlertidige, frem og tilbake! Heldigvis har jeg god tid og er glad i å gå, og nå som kartet virker, blir det jo mindre av det... Bussen jeg tok i går, kjører ikke samme rute i dag må du tro, så på den måten får jeg sett mange steder uten å planlegge...

Bussjåførenes lynne varierer, én var så sint da jeg skulle betale og ikke hadde akkurat i mynter at jeg fikk beskjed om å gå av, men de fleste er veldig greie, tross kaos og sure kommentarer! Noen er til og med så greie at dersom du er søt nok, stopper de, uansett om du har rukket ut armen eller ikke...

Apropos buss - vi har jo lært at trening øker blodsirkulasjonen, men på Malta vil jeg heller anbefale en busstur! Her er veistandarden i den forfatning at enhver celle umiddelbart smetter ut av dvalen, og du kan kjøre så mye du vil for bare 2,6 euro!

Jeg har vært ute for billettkontroll én gang - den gangen bussjåføren trodde jeg var over 65 sånn helt uten videre, og det mente tydeligvis kontrolløren også, for han blunket ikke engang da jeg viste han honnørbilletten.. og takk for den!

Bortsett fra dét, er det lett å bli innbilsk her, bilene tuter i ett sett, men så viser det seg etter hvert at de bare markerer førstemann til krysset!

Malta 22.11.2011 - "villdyr"

Jeg var blitt forespeilet en del herreløse hunder på Malta, men så langt har jeg ikke sett noen, bare registrert at de allerede har vært der kan du si på en måte… Derimot er det en mengde katter overalt, som blir fôret av de som har fått det kallet! Disse dyra finnes ikke sjenerte, så se hvor du går!!!

Ved de fleste parkanlegg står liknende plakater, noe de eierløse hundene også respekterer!

Her er et blått kattehus med landlig beliggenhet, likevel ganske sentralt, da det er oppført midt på fortauet. Kjøkkenet er som vi ser under tak, men soverommet kan by på utfordringer ved nedbør – da går det selvfølgelig an å sove på stua.








Noen ønsker en friere tilværelse, og henger rundt på gatehjørnene… En liten nysgjerrigper midt i bildet!

De mer urbane kattene bor i kollektiv i denne kattebyen med adresse St. Julians. Her har de alt de kan drømme om av hus, leker og mat, ja til og med julepynten er allerede på plass! 3 av beboerne var hjemme da bildet ble tatt, og skimtes nederst til høyre.



Malta har problemer med å bli kvitt søpla. Søppelanlegget nord for St. Julians som nå er stengt, måler hele 35 meter i høyden og dekker et areal på 400 mål!!! Ingen vet hvor mange giftige stoffer som lekker ut derfra, men de håper å kunne renovere området ved hjelp av EU-midler.


Malteserne skal antagelig kildesortere, det står i hvert fall søppelkonteinere til slikt rundt omkring, men hvor nøye de er vet jeg ikke. Søpla, "alt-i-ett," settes ut om morgenen. I løpet av dagen snegler søppelbilen seg gjennom gatene med unge gutter halsende rundt, mens de etter beste evne samler inn og kaster søppelposene. Hvilket eldorado for måker! ..men de glimrer heldigvis med sitt fravær..!

Malta 20.11.2011 - "dilteren"

Jeg har vært en dilter!!! Vennligst legg merke til streken... Med det mener jeg at jeg tidligere bare har dilta etter andre når vi har vært på tur, uten egentlig å vite hvor jeg har vært, hvor jeg er, eller hvor jeg skal -  kort sagt - bare dilta!

Som vanlig gikk jeg ut med friskt mot, jeg skulle se Malta, og det fikk jeg til gangs! 

Spesielt én episode har jeg lyst til å fortelle, men følg godt med: ”I say this only once”!!!

Jeg hadde dilta både lenge og vel, sett mye fint, handlet vann og vin, tatt de ”snarveiene” jeg fant, (mine snarveier er godt beskrevet 27. oktober) og det var mørkt. Eneste utvei til å få hvilt gnagsårene var taxi. I følge boka skal jeg be om pris før jeg setter meg inn, og som den pliktoppfyllende turist jeg er, gjorde jeg selvfølgelig det.

Taxisjåføren kikket først fort på kartet (der skolen var markert med en pil), gløttet forsiktig på meg, så et forvirret, oppgitt og slitent ansikt på toppen av en kropp som haltet, bar tungt og i tillegg hadde gått seg bort, så da han sa 12 euro slo jeg til - smartingen..!! Først etterpå kom jeg på at jeg antagelig skulle ha pruta, men der og da hadde jeg gjort mye for å bli kjørt hjem, noe han selvfølgelig utnyttet…

Etter ganske nøyaktig 2 minutter er vi i gaten min og følgende ”samtale” utspiller seg:

 

Taxisjåføren     "hvilket nummer skal du til?"

Meg                    "eehhh…"

Taxisjåføren     "du vet vel hvilket nummer du

                            skal til??"

Meg                    "eehhh, neeeiii…"

Taxisjåføren     "vet du ikke hvilket nummer du

                           skal til???"

Meg                    "eehhh, neeeiii, egentlig ikke…"

Taxisjåføren     "hvordan ser huset ut da?" –

                           (lettere oppgitt, men fortsatt

                           med håp i stemmen)

 Meg                   "eehhh…" - (jeg hadde ikke

                            akkurat studert huset jeg

                            bodde i..)

Taxisjåføren     "vet du ikke hvordan huset ser ut??"

Meg                    "eehhh, neeeiii, egentlig ikke…"

Taxisjåføren     "du må vel vite hvor du bor???" – (håpet i stemmen var som blåst bort)

Meg                    "eehhh ja, i denne gaten et sted…"

"Kom igjen", sier han bryskt, i det han stopper bilen og drar meg med inn i en butikk hvor han høylytt forteller alle som vil høre, og de få som ikke vil, at jeg ikke har peiling på hvor jeg bor! Jeg forklarer etter beste evne at jeg går på skole i nærheten, og heldigvis vet de hvor jeg holder hus... Pinlig? Neida, ikke i det hele tatt!!!

Egentlig var det greit at vi brukte litt lang tid på å finne ”hotellet”, han hadde tross alt tjent 12 euro!

Om jeg fortsatt dilter? Å nei du, jeg har blitt en reser både med kart og på å huske bygninger og steder som jeg går forbi. Resultatet er mindre trim, men det bøter jeg på med en is eller to!

Malta 17.11.2011 - Mdina

Mdina er tidligere hovedstad på Malta, og en av Europas best bevarte middelalderbyer. Omringet av en tykk mur omtrent midt på øya, finner vi byen på en høyde, dermed var det lett å få øye på fienden når han kom. Vollgraven mellom Mdina og forstaden Rabat fungerer i dag som sitrontrehage.

Bildet viser St. Peter og St. Pauls Katedral, og er tatt utenfor muren. Dersom noen er i tvil - fotografen sniker seg rundt på nattestid...  Tør du bli med innenfor?

Vi går gjennom hovedporten - Main Gate - som det antas at de rikeste fikk bruke.

Ikke fullt så prangende er den andre inngangen, men vi kommer både ut og inn, i tillegg ser vi at porten blir velsignet.

Flere av de 300 personene som bor her, tilhører det øvre sosiale lag. De synes ikke i bybildet, og i og med at vinduslemmene ofte er lukket igjen, ser det ikke ut som det bor folk her i det hele tatt.

I byens mange koselige og romantiske smug, finnes flere restauranter og kafeer.

  

Mdina har hele 7 kirker og katedraler. Dette er St. Peter og St. Pauls Katedral, og ser vi nøye etter er det jammen 2 klokker rett under bjellene, det er i og for seg ganske vanlig. I dag fungerer den venstre som en kalender, der den korte viseren markerer måneden, mens den lange viser dagen, og klokken til høyre er bare det - en klokke. Det er imidlertid noe spesielt med den venstre, for i tidligere tider var det meningen at djevelen skulle bruke den! Vi får håpe han skjønte det, og ikke gikk etter den høyre, da var det han som lurte befolkningen og ikke omvendt...  

Malta 15.11.2011 - Service

Servicenivået her på Malta er et kapittel for seg. De lever av turistene, over 1,1 millioner turister er innom øya hvert år, og som den observante leser du er, (du husker selvfølgelig hva jeg skrev 6. november) har du nok kjapt regnet ut at det kommer nesten 3 ganger så mange turister hit som det er innbyggere. Dermed forventet jeg en høy grad av vennlighet og service - at jeg kunne ta så feil!!! I butikken på hjørnet gidder de knapt se opp når jeg kommer, og det har heldigvis ikke noe med meg som person å gjøre, de fortsetter å snakke med hverandre eller i mobilen. Hvis jeg drister meg til et lite "hei", ser de på meg med mord i blikket... 

  

I guideboken jeg kjøpte før jeg dro, var det listet opp enkelte steder jeg simpelthen måtte innom i løpet av oppholdet. Ett av disse stedene var Caffe Cordina i Valletta. At stedet har sjarm, er nydelig og spesielt er helt klart - jeg fikk nostalgiske tanker til gamle Eriksen i Nordregate i Trondheim - men jeg anbefaler altså bare å ta en kikk inn. Ikke sett deg ned med mindre du har veeeldig god tid og liker tanken på være usynlig en halvtimes tid. Kelnerne svinset rundt bordene til malteserne og disket opp med både det ene og det andre, folk kom og gikk og vi øynet stadig håp om å bli lagt merke til... Etter ca en halv time fikk vi bestilt kaken vår, men det vanket ikke noe smil fra den ansatte og følgelig heller ikke noe driks fra turistene, det passet vi ekstra godt på!!!  Ps. kakene var tørre også, ikke himmelsk som vi var lovet i boka..

Nå finnes det selvfølgelig unntak, heldigvis! På markedet i Valletta fant vi én bod som ikke hadde spesialisert seg på importerte akryl/nylon-gensere. Her var det håndarbeide av beste kvalitet, og hva mer interessant var - han hadde skjønt at dersom han var serviceminded, fikk han pengene våre!

Jeg har snakket med en malteser om dette, og da sa han følgende: gå til nærbutikken, fortell at du har fått tips av en nabo om at de i denne butikken har friske, flotte varer, at det er god service, og at jeg kommer til å bo her de neste ukene, hva kan de anbefale meg i dag? Altså god gammeldags smisking, det finnes andre uttrykk som er mer dekkende, men jeg prøver å holde en dannet tone... Vi fortsetter: de første gangene skal jeg gi litt tips, for i neste omgang å få igjen med renter, eller rabatt som det også kalles! Grønnsakene i super'n på hjørnet ser ikke spesielt helsebringende ut, men dersom de har lært deg å kjenne, stikker de ut på bakrommet og henter førsteklasses vare!

Malta 13.11.2011 - Mat

Malta har mer å by på enn kirker og katedraler! Kjøkkenet er inspirert av middelhavslandene, kanskje spesielt Italia. Jeg bestilte spagetti carbonara på en restaurant, og var på god vei til å sende kelneren til et annet bord da han kom med maten. Heldigvis er jeg litt treg noen ganger, så jeg registrerte at maten inneholdt både spagetti og bacon før jeg fikk sagt noe. Det viste seg å være en maltesiskinspirert italiensk spesialitet... Jeg vet ikke når i prosessen det gikk maltas vei, men det som er sikkert er at både spagettien og baconet ble godt stekt i sammenvispet egg - sprøtt på begge sider! Det var ganske godt, bare litt annerledes...

Som tidligere nevnt må Malta importere all frukt som vokser på trær, men dyrker selv mye grønnsaker. For å utnytte alle muligheter, vokser det gresskar på hustakene enkelte steder!!! Jeg har antagelig kjent smaken av slangeagurk for første gang - hjemme smaker den bare vann, og vann bør som kjent helst ikke ha noe smak... Her ser de ut som slanger, har sikkert noe med navnet å gjøre, men takke meg til slangeagurk - sprø og saftig -  med en søtlig frisk smak enn rettagurk uten.

Kaktus, både med og uten frukt, ses overalt på øyene. Frukten er, som jeg har prøvd å få frem på bildet, saftig! I tillegg har også den en mild, søtlig smak og kan godt deles i to og spises med teskje - regn med noen "multesteiner", men den brukes også f. eks. i likør og "gåtteri"...

I og med at vi er inne på sunne matvarer, tar jeg like godt med litt sjokolade! Sunt og godt for både kropp og sjel! På Malta har de mye rart for seg, og går ikke avveien for en fest eller to. Her lager de like godt matfestivaler: melkefestival, ostefestival, osv, hvert lille tettsted sin festival. Jeg var så heldig at turen var kommet til sjokoladen, og det var omtrent som å være på Karl Johan under VM! Alt som kunne krype, gå, sitte, trilles og bæres var ute i gatene i Hamrun - et lite sted vest for Valletta. Det var sjokolade i alle former, farger og fasonger: kaker - ikke helt uvanlig kanskje - forskjellige figurer, pasta med sjokolade, pannekaker med sjokolade og pølsene hadde som seg hør og bør et smakfullt sjokoladetrekk.. Jeg ble mest fristet av denne kaken og noen eksklusive små konfektbiter. Prøvde å holde meg til kaffen kom på bordet, men et trent øye vil se at noen har prøvesmakt... 

Malta 11.11.2011 - St. John's Co-Cathedral

St. John's Co-Cathedral ligger midt i hovedstaden Valletta og er ganske anonym - sett utenfra, men bli med inn, så får du se noe annet...

Det er utrolig at det går an å dekorere hver eneste lille krok, men det er typisk for kunstnere på barokkens tid - katedralen er fra slutten på 1500-tallet. Ornamentene er skåret ut i myk sandstein og forgylt med 24 karat gull - hverken mer eller mindre! Oljemaleriene er malt direkte på steinen, og det er svært spesielt.

Gulvet er et lappeteppe i marmor, som forteller om hver enkelt ridder som er gravlagt under! Snakk om å gå over lik...

Det var nydelig orgelmusikk da jeg gikk omkring her inne. Tonene kom antagelig ikke fra dette orgelet, men lyden blir sikkert ikke dårligere når organisten setter igang! 

  

Prekestolen, ikke mindre dekorert enn alle andre flater!

Malta 08.11.2011 - Mosta Dome

Kirken har en sentral plass i maltesernes hjerte. Ca 95 % av befolkningen er katolske, og halvparten av dem går til messe hver søndag. Over alt på øya dukker det opp en kirke - stor eller liten - det finnes faktisk hele 365 kirker her! Det vil altså si at du kan gå i forskjellige kirker hver eneste søndag i 7 år!! ..før du begynner på neste runde..

Mosta Dome ligger omtrent midt på Malta, og har en spesiell historie. Som sagt er kirkene her godt besøkt, og da den gamle kirken ble for liten på midten av 1800-tallet, ble det besluttet å bygge en ny.

Det var der, som mange andre steder, mangel på penger, så befolkningen i den lille byen bidro med det de kunne - de bygde rett og slett kirken selv! Arkitekten var inspirert av Pantheon, kuppelen hviler på de 8 meter tykke veggene, og med en diameter på 37 meter er den verdens tredje største!! Det tok ca 30 år å bygge Domen, som er bygget utenpå den gamle kirken. Den gamle kirken lever fortsatt, om enn i mindre biter - da den ble revet, var det bare å forsyne seg og ta med hjem... 

Ikke nok med at Mosta hadde dyktige folk til å bygge, de hadde også en utmerket maler, som til alt overmål brukte de lokale som modeller. Det var nok spesielt å gå rundt i den folkekjære Domen å se seg selv eller et familiemedlem på veggene. Ikke sikkert alle var like fornøyd med uttrykket, men sånn er det jo med bilder også...

9. juni 1942 var det messe med ca 300 til stedet. Plutselig (bomber kommer gjerne ganske plutselig..) farer en bombe gjennom kuppelen (se merket), og triller over gulvet uten å eksplodere. Han som var ansvarlig for denne bomben (som egentlig var ment å treffe et militært mål i nærheten) tok for få år siden kontakt med de ansvarlige for Mosta Dome og beklaget, samtidig som han overvar en messe.

Her er bildet av bomben, og det skal ha falt 2 bomber til på plassen utenfor uten å eksplodere. Kirken har fått tilnavnet Mirakelkirken!

Ved utgangen av Domen står St. Maria. Denne statuen blir båret av 8 – 10 menn i en prosesjon hvert år.

Malta 06.11.2011

Malta er bare 27 km lang, og 14,5 km bred - en fin søndagstur dersom man har gode sko.. Det blir nødvendigvis mye snakk om størrelse her nede, alt er i grunnen ganske lite. Ca 410 000 personer har fordelt hele 310 000 biler seg imellom - men bilene er selvfølgelig små.. I og med at befolkningstettheten er såpass stor(!!), er det få ville dyr på øya. Firfirslene er ganske søte, men kaninene, gekkoene, kamelonene, de små skorpionene og de små harmløse slangene, har jeg ikke sett -  helt greit for meg!



Det er ganske lite (selvfølgelig..!) vegetasjon på Malta. Britene ville dyrke bomull i tidligere tider, noe som gikk på bekostning av frukttrær og andre trær. Nå lager de god olivenolje av egen avling, så man kan se små grønne felt innimellom, men frukt må fremdeles importeres.

Bildet viser en liten øy på sørsiden som heter Filfla. Våre kjære briter har gjort så mange prøvebombinger her at den har endret fasong. For å bevare det lille som er igjen av øya, er det ulovlig å gå i land her, og det er nok fuglene i reservatet fornøyd med!



Ikke langt fra Filfla ligger Den Blå Grotten. Buen er ca 20 meter høy, og den går ca 50 meter inn i klippen. Et yndet turistmål, dersom man absolutt vil.. Heldigvis var sjøen så urolig da vi var der at jeg slapp å vise min pinglete side..

Litt lenger nordvest, ligger det høyeste punktet på Malta - de 250 meter høye klippene - Dingli Cliffs.

Malta - Comino og Cominetto 03.11.2011

Velkommen til Comino og Cominetto

Om Malta og Gozo er små øyer, så er Comino - for ikke å snakke om Cominetto – så små at du må følge godt med, ellers går du glipp av dem på vei fra Malta til Gozo. Kartet viser Malta, Comino og Gozo.

Cominetto er en søt liten utgave av Comino, og sammen danner de utgangspunktet for en ”komme-seg-vekk-øy”, de som ikke har det avslappende og stille nok på Gozo kan bare ta en tur innom her. Det er 3 fastboende på øya – en prest , en søster og en bror. Om det er søsteren og broren til presten, eller om det bare er søsteren til broren eller broren til søsteren, se det forteller historien ingen ting om, men ifølge presten er vi vel alle søstre og brødre... Disse tre er litt tilårskomne, og bor gjerne på ”fastlsandet” om vinteren. Tidligere drev de jordbruk på øya, men nå har kaninene tatt over!

Det er faktisk ett sommerhotell på denne bilfrie øya, og selvfølgelig et vakttårn, det hører naturlig nok med her ute i havgapet.

Mellom Comino og Cominetto finnes en nydelig lagune som fylles av badegjester i sommermånedene, både med og uten snorkel. Lurer du på hva den deilige duften er? Det kommer selvfølgelig an på hvor du er, men her på Comino er det antagelig teppet av timian som brer seg over øya...

Her har vi både Comino, Cominetto  og lagunen med Gozo i bakgrunnen.